Er mennesker empatiske og alturistiske? Eller grunnleggende egositiske og selvsentrerte?
Psykologene klarer kanskje ikke å gi endelig svar på hvordan menneskers natur egentlig er, men vi vet mye om hva som får oss til å hande alturistisk (uselvisk). Mange mennesker er snille, men det er ulike grunner til det. Vi er villige til å hjelpe andre, men
Hvis vi tar et eksempel:
Hvordan få mennesker til å gi penger til mennesker som har HIV/AIDS i Afrika?
Det er flere ulike teorier som tar for seg vår evne og vilje til å hjelpe andre som trenger det.
Skyld
Generellt viser psykologisk litteratur at folk føler seg mer tilbøyelige til å hjelpe andre, når de som trenger hjelp fremstår som helt uskyldige. Når man kan tolke situasjonen slik at ofrene selv kan ha hatt noe skyld, blir vi mindre villige til å hjelpe. Dette er desverre et problem når det gjelder å samle inn penger til HIV/AIDS, i motsetning til feks kreft eller Alzheimer. Sykdommer får mer sympati når de ikke fremstår som selvforskyldt. Fordommer i oss kan gjøre at vi tenker på mennesker med HIV/AIDS som promiskuøse og ubetenksomme.
Skal man samle inn penger til HIV/AIDS-ofre, kan det derfor lønne seg å fremheve at også disse er ofre for en sykdom de ikke selv burde få skylden for.
Likhet
Det er mer sannsynlig at vi vil hjelpe mennesker vi selv kan identifisee oss med. Likhet fører til empati. Da kan vi se for oss hvordan vi selv hadde reagert, feks som offer i en katastrofe, og føle mer emapti og dermed også vilje til å hjelpe til.
Normer
Noen forskere mener vi ikke hjelper andre og donerer penger til organisasjoner pga vår alturisme, men heller fordi vi får en følelse av skyld når vi selv er i en priviligert situasjon, i mens andre mennesker lidelser.
Troen på en rettferdig verden
Mange mennesker har en tro på at verden er et rettferdig sted, og at mennesker "får som de fortjener". Det er skummelt å se på verden som uten regler og system. Desto sterkrere du har en slik tro, deso mindre villig er du til å gi penger.
Kilde: Applying Social Psychology: From problems to solutions. (2. utg). s 1-135. London: Sage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar